Hvordan vil rektorkandidatene fremme den beste forskningen?

av Nils Christian Stenseth, professor i biologi og senterleder, UiO, og Aksel Braanen Sterri, først publisert i Aftenposten 7. april 2017.

De siste årene har det vært snakket mye pent om å stimulere til norsk toppforskning – og mye er også gjort, ikke minst fra politisk hold. Men det har vært snakket for lite om hvordan vi skal prioritere ned mindre gode forskningsmiljøer.

Vi er et land av sosialdemokrater som er opptatt av bredde over spiss. Men i akademia er spissing over bredde nødvendig. Forskning som ikke holder høy kvalitet vil i beste fall gjøre lite for å øke vår forståelse, og kan i verste fall være skadelig. Mye av toppforskningen forutsetter større forskergrupper og ofte dyrt utstyr. Derfor må noen få tildelt mer ressurser på bekostning av det brede forskerlag.

Universitetene har selv autonomi til å avgjøre hvordan de forvalter sine midler. Det er derfor betimelig å spørre rektorkandidatene ved UiO hvordan de i praksis vil stimulere til bedre forskning og undervisning? Helt konkret har vi tre utfordringer til dem:

  1. Det er betydelig spredning i hvem som produserer forskning samt bedriver undervisning og formidling av høy kvalitet. Hvordan vil de to rektorlagene eventuelt belønne de aller beste – og hva vil dere gjøre med dem som er langt under snittet?
  2. Akademia har en svært grundig ansettelsesprosess, men grundigheten går paradoksalt nok utover evnen til å tiltrekke seg de beste. Ansettelsesprosessen tar i dag så lang tid at de beste kandidatene gjerne har takket ja til tilbud andre steder. Dermed kan vi miste noen av de beste. Hva vil rektorlagene gjøre for å få en mer effektiv ansettelsesprosess? Og hva konkret vil dere gjøre for å hente inn spesielt dyktige forskere som ønsker å jobbe ved Universitetet i Oslo? Vil dere være villige til å investere godt ut over lønn til den som ansettes? Vil dere også tilby dem midler slik at de kan ansette medarbeidere og bygge opp gode laboratoriefasiliteter, om det skulle være nødvendig for å hente inn en toppforsker?
  3. De trege ansettelsesprosessene skaper også en betydelig usikkerhet i mange unge forskeres liv, som må gå månedsvis mellom stillinger uten jobb eller sikkerhet. Dette er imidlertid langt fra det eneste usikkerhetsmomentet i en ung forskers liv. Unge forskere går på midlertidige kontrakter med betydelig innslag av vilkårlighet med tanke på fremtiden. Hva vil rektorlagene gjøre for å holde på de beste av de unge forskerne som ennå ikke har faste stillinger?

Foto: © UiO/Anders Lien

 

One thought on “Hvordan vil rektorkandidatene fremme den beste forskningen?

Kommentarer er stengt.

Create a website or blog at WordPress.com

opp ↑

%d bloggers like this: